Med det transparente papiret er tiden skrevet inn i partituret, fordi neste sides tekst skinner igjennom og eksisterer samtidig: Andre sides tekst skinner gjennom [enkelthetene lys baksidene] på første side og bakenfor der igjen ser jeg svakt tredje sides tekst [drømmene vev timeløs]. Det betyr at materialet til [drømmene vev timeløs] må vokse ut av eller eksistere som en transformasjon av min praksis i (enkelthetene lys baksidene), før jeg «blar» om siden og befinner meg i [drømmene vev timeløs], men der eksisterer også [ufortalt armer vind] .... og i [ufortalt armer vind] skimtes [skyggen spre sped]
......det ene materialet må oppstå gjennom det foregående...
slik blir adapsjonen et transparent transformerende arbeid som tar
tid
tid til transformasjon
og forståelsen av hvordan dette kan gjøres, akkumuleres over
tid