Jeg leser [enkelhetene lys baksidene] sammen med [drømmene vev timeløs].
Jeg finner innganger og kvaliteter også ved å se og kjenne på forskjellene i ord-trilogiene:


enkelhetene som enkle bevegelser som får stå ut i rommet i tid, med stillhet omkring kroppen og handlingene – vev og timeløs gir assosiasjoner til en motsatt opplevelse av tid – ikke enkeltstående øyeblikk, men nettopp som en vev av noe vedvarende uten klar rytme, dynamikk eller oppdeling av tid.


Jeg lar enkelhetenes enkeltstående bevegelser i baksider og lys tettes i tid til det blir som en vev. Slik oppstår [drømmene vev timeløs] gjennom og ut av praksisen [enkelhetene lys baksidene].