VIRKNINGER
om å arbeide med Janne-Camilla Lysters koreografiske posesiav Cecilie Lindeman Steen
Jeg har vært så heldig å få arbeide med adapsjon av flere av Janne-Camillas Lysters koreografiske partiturer, bl.a. knyttet til hennes nå avsluttede stipendiatprosjekt på Kunsthøgskolen i Oslo «Koreografisk poesi: Utvikling av litterære partiturer for dans».
Lyster har undersøkt ulike metoder for hvordan å skrive koreografi som poesi. Hun er både forfatter og danser, og det er nettopp på bakgrunn av egne erfaringer som danser, innenfra dansen og utøvelsen, at tekstens sanselige kvaliteter er det som skaper en åpning for et spesifikk bevegelsesarbeid. Lyster åpner mellomrom mellom tekst og bevegelse. Hun skriver for utøveren - tekstene henvender seg til danserens kroppslige kompleksitet og fantasi.
Lysters koreografiske partiturer er tilgjengelig for enhver utøver som skulle ønske å gå inn i et slikt arbeid. Således et meget generøst prosjekt (!), som ytterligere åpner flere lag og dynamikk mellom det skapende og utøvende i prosessen av tilblivelsen av et verk. Lyster løfter danserens autonome rolle, og vektlegger de spesifikke kvalitetene og kunnskapen man har tilgang til gjennom den sansende kroppen. I adapsjon av koreografiske partiturer genereres også koreografisk arbeid i det utøvende - danserens kroppslig implisitte koreografiske kunnskap anvendes gjennom en dansende utforskning og praksis.
Noen av Janne-Camilla Lysters poetiske partiturer.
Foto: Antero Hein, fra eksposisjon i Resepsjonsgalleriet på Kunsthøgskolen i Oslo, KOREOGRAFISK POESI av Janne-Camilla Lyster, september 2019
Partiturene til Lyster har meget ulik form, språk og strukturer. Noen har mye tekst, andre bare noen få ord. Alle har likevel kvaliteter av å være samtidig helt presise og helt åpne; de sier ikke hva du skal gjøre, de instruerer ikke, men er likevel en forpliktelse. Friheten og mulighetene ligger i teksten - en friksjonsflate som genererer.
Det finnes ikke én måte å gjøre dette arbeidet på. Ingenting er mer riktig enn noe annet. Min prosess er ingen fasit, bare én inngang og erfaring – én lesning.
I mitt arbeid med partiturene har tekstenes forskjellige uttrykk og form generert temmelig forskjellige prosesser og danserisk uttrykk.
VIRKNINGER er en digital refleksjon og arkiv fra noen av disse prosessene. Dere vil finne tekster, bilder, lydfiler og videoer.
Refleksjonene har utgangspunkt fra erfaringene innenfra utøvelsen – fra det å lese og å gjøre – fra forhandlingene i motsetningene og sammenfallene mellom språk, tekst og kropp. Jeg ønsker å kunne dele noe om hvordan de ulike partiturene på forskjellige måter «virker» på kroppen. Formatet kan ikke gi innblikk i hele kompleksiteten av arbeidet, men vil være et glimt inn i noen øyeblikk av prosessene. Videodelene er dokumentasjon fra arbeid i studio og ikke fra de ferdige forestillingene. Dere vil få se letingen og prøvingen - med tvil, feil og oppdagelser - drevet av en slags lengsel igangsatt av partiturene.
I det jeg, i bevegelse, begynner å kjenne på teksten, oppstår det en slags lengsel.
Lengselen er samtidig en dragning mot det som umiddelbart genereres av teksten, men lengselen har også natur av noe som mangler, som om jeg i det dansende forstår at det er noe mer eller noe annet å finne i teksten– at kroppen kan ane teksten og «detaljenes» større sammenhenger, lag og kompleksitet
– som om kroppen samtidig både vet og ikke vet hva den kan finne gjennom teksten.
Kanskje er det i mellomrommet mellom tekstens åpenhet
og sanselige spesifisitet at lengselen initieres.
Denne lengselen er en viktig drivkraft og rettesnor i arbeidet.
Deler av tekstene som har gitt sterkest «lengsel»,
er de som samtidig har gitt mest motstand og friksjon
i forhold til hva jeg allerede vet og kan.
Men ved å følge med åpenhet, denne lengselen, denne følelsen
av at noe som savnes samtidig som noe settes i gang,
er det som om, etter lag på lag av erfaringer og prøving,
blir igjen det som føles riktig.
Lengselen er samtidig en dragning mot det som umiddelbart genereres av teksten, men lengselen har også natur av noe som mangler, som om jeg i det dansende forstår at det er noe mer eller noe annet å finne i teksten– at kroppen kan ane teksten og «detaljenes» større sammenhenger, lag og kompleksitet
– som om kroppen samtidig både vet og ikke vet hva den kan finne gjennom teksten.
Kanskje er det i mellomrommet mellom tekstens åpenhet
og sanselige spesifisitet at lengselen initieres.
Denne lengselen er en viktig drivkraft og rettesnor i arbeidet.
Deler av tekstene som har gitt sterkest «lengsel»,
er de som samtidig har gitt mest motstand og friksjon
i forhold til hva jeg allerede vet og kan.
Men ved å følge med åpenhet, denne lengselen, denne følelsen
av at noe som savnes samtidig som noe settes i gang,
er det som om, etter lag på lag av erfaringer og prøving,
blir igjen det som føles riktig.
Da har teksten generert noe annet enn det
som er umiddelbart tilgjengelig for meg,
men samtidig er det fra meg.
Det kjennes fint
– jeg har ikke danset slik før.
Partiturene åpner kroppen til meg selv på en annen måte
en ryggrad med ny fantasi
Nordisk Partitur, Flukt og Forvandling, SNØ og JEGER, NÅL og KNIV, Janne-Camilla Lyster, (2015), utgitt i KOREOGRAFISK POESI, Tiden Forlag ( 2019)
TRANSPARENS, Skjønnhet I - X, Janne-Camilla Lyster, (2017 - 2018),utgitt i KOREOGRAFISK POESI, Tiden Forlag (2019)
LYDFIL: HENVENDELSER og VIRKNINGER
LYDFIL: TIDEN I TEKSTEN
LYDFIL: Noen tanker om motsetningene og sammenfallene mellom mening, kropp og tekst.
SKJØNNHET I - TRANSPARENS
Foto: Marte Vold