Partituret TRANSPARENS ligger på gulvet foran meg første dag i studio.

[enkelhetene lys baksidene]          tre ord som danner et nytt ord

det lyser svakt opp fra første side av nesten nakne sider av transparent papir, der jeg kan se de neste sidenes tekst som noe som både vokser eller svinner, framover og bakover, eller eksisterer samtidig.
Bare i denne første sanselige visuelle persepsjonen av partituret ligger bevegelse, en sanselig kroppslig fornemmelse.
Det er som jeg umiddelbart forstår eller også tør arbeide med det helt enkle





som å snu armen i lyset 

lukke øynene som baksiden av blikket
løfte hælen      titte på fotsålen 

kjenne hvordan jeg gjør ryggen synlig når jeg slipper pusten
og lener vekten inn i armene
enkelheter
jeg lar tiden få stå mellom enkle handlinger
finner lys med innsiden av låret og leggen
fingertuppene strekker seg oppover
hånden over nakken
forside og bakside er to sider av samme sak
kun en tanke kan endre det fokuset



jeg vil holde stillheten