Me, Myself and I
I, Myself and Me
Myself, Me, I


“Me, Myself and I” er et work in progress arbeid initiert av Chollada Phinitduang. Prosjektet handler om dualitet i egoet og utforsker både psykologiske og sosiologiske konsekvenser av denne dualieten. Arbeidet har blitt vist på Koreografilaboratoriet 20/21 på Dansen hus, Oslo, sammen med medskapende dansekunstner Elise Austad og utøvende musiker Kjetil Jerve.

Prosjektets opprinelse
Interessen for temaet springer ut fra dikotomien mellom østlig og vestlig tankegang og derav menneskets forhold til egoet (ETYMOLOGI latin ‘jeg’).

I buddhismen er målet å frigjøre seg fra menneskets ego. En naturlig konsekvens er et mer rettet fokus på sameksistens med alt annet liv, og har et mer kollektiv syn på individet, der man  også forstår seg selv basert på hvordan andre ser en. Til sammenligning ser vi et stadig sterkere fokus på individet i den vestlige kultur. Individualisme har blitt en selvfølge i takt med kapitalismens utvikling, og fokuset på selvrealisering har lenge vært et ideal for suksess. Dette kan vi blant annet se med SoME bevegelse, karrierejag, utdanningsløp, verdenssyn etc. Det å måle et lands kultur i graden av individualisme-kollektivisme, henger sammen med et lands økonomi som tar utgangspunkt i landens indeks. “Kort sagt viser indeksen i hvilken grad folks selvbilde er knyttet til et «jeg» versus et «vi». I individualistiske land tenkes skjebnen å ligge i egne hender, mens i mer kollektivistiske land er skjebnen tettere knyttet til flokken.” (https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/hzgQtoHLRe5D7EK1bDIUN21xbH5O1DrclGFqsyWUgmtV3yFv9r.pdf)

Et interessant spørsmål er hvordan man forholder seg til sitt ego, især med veksten av SoME  og fri konkurranse som har blitt en del av den verden vi lever i. “I psykologien har man siden Freud ment at man ikke kan snakke om bevissthet før «jeget» har løsrevet seg, og man har derfor hatt en tendens til å se vestens forståelse av «jeget» som overlegen, men det holder på å endre seg.” (https://forskning.no/historie-filosofiske-fag/da-jeget-kom-i-sentrum/848162)

Phinitduang opplever et behov for å dykke ned i konsekvensene av å leve i en globalisert verden, hvor disse to ulike «ego-filosofiene» lever side om side, og trender av New age strømninger bringer med seg forsøk på å innhente praksiser fra østlig tradisjon. Men dilemmaet oppstår når praksisene approprieres uten at filosofien følger med. Hva er intensjonen med å frigjøre seg fra egoet? Og hvis denne intensjonen blander seg med en intensjon om selvrealisering, er det da mulig å frigjøre seg fra egoet? Disse er noen av spørsmålene som Phinitduang tar med seg i utviklingen av sitt koreografiske arbeid. Med sin thailandske bakgrunn ønsker hun å kroppsliggjøre erfaringen av å bli dratt mellom de to ulike retningene.


Koreografisk utforskning
Sammen utvikler koreograf, medskapende danser og musiker koreografisk materiale som forløser og behandler egoet i scenisk format. Det lekes i kvalitetene -  og kontrasten mellom det sensitive, repetitive og progressive, skaper en spennenende utvikling. Publikum inviteres til å bli med på en reise inn i virvelstrømmen, hvor utøverne blir del av kompleksiteten av egoet.



Materiale
Det viktigste elementet i koreografien, er samarbeid og utfordring mellom to kropper, som beveger seg i scenerommet. Denne sammensetningen av kropper forholder seg også til tekstiler, lys og lydbilder som danner flere lag og formasjoner sammen med bevegelsesuttrykket. Det å arbeide med layers ble et viktig element og metode for å produsere koreografisk materiale.



Lydbilde og Komposisjon
Den musikalske komposisjonen for dette prosjektet er en elektronisk produksjon i møte med live improvisasjon. Lyden har stor betydning for uttrykket, og den dramaturgiske utviklingen i forestillingen. Den rytmiske pulsen står sentralt i musikken, og oppbygningen av musikken forsterker oppfattelsen av flere lag.


Skriftlig tilnærming / innledning 

(Det var viktig å igangsette tilstedeværelses prosess hos publikum før de kommer inn til ett scenerom. Som en del av koreografisk valg, brukte Phinitduang  diktet/teksten nedenfor som inngang for ens refleksjon):

Har du opplevd fravær av egoet? Jeg har ikke det.
Tvert imot, jo mer jeg prøver å komme meg vekk fra egoet, jo mer spinner jeg rundt og rundt i en virvelstrøm av det, oppslukt i

Me, Myself and I.
Inn i et kaleidoskop av meg selv.
Inn i essensen av menneskets strev etter erkjennelse.
Inn i verdighet og selvstendighet.
Inn til kjernen av jeg-et kontra vi-et.
Inn i kroppslige, tekstlige og fargerike deformasjoner finner jeg meg selv i et polarisert forhold mellom kollektivisme og individualisme.






Erfaringer fra Koreografilaboratoriet
Koreografilaboratoriet er en plattform som tilrettelegger for koreografisk utforskning. Der man kan arbeide med uferdig materiale, få kunstnerisk veiledning av Magnus Myhr og arbeidsvisninger med publikum. “Me, Myself and I” brukte denne muligheten til å være prosessorientert. Hver spillekveld var det noe små elementer som ble forandret på, men forløpet var det samme. Dette gjorde at forestillingen fikk en annerledes vinkling for hver kveld den ble spilt.

Phinitduang har alltid hatt en ønske å inkludere publikum som en del av forestillingen og brukte denne muligheten til å arbeide med rom, ifht. publikum og koroegrafisk materiale. Publikum ble plassert som en del av scenen, og integrert i scenerommet gjennom lyset for å understøtte tematikken. Romvalg for publikum ble dermed en effektfull virkning, der de selv blir en del av forestillingen gjennom skyggespillet skapt sammen med husets lysdesigner, Reidar Andreas Richardsen. Hensikten med dette var å danne en fellesskapsfølelse der hvor både utøvende og publikum er på scenerommet sammen.

Det å delta på Koreografilaboratoriet ga en tydelig retning for prosjektet. Phinitduang ønsker å utvide det koreografiske konseptet med å lage tre versjoner bestående av solo, duett og gruppe som helaften forestilling. Gjennomføringen som har blitt vist på Dansens Hus var det noe få som fikk oppleve. Videre har Phinitduang et ønske om å utvikle prosjektet med utgangspunkt i de koreografiske elementene og materialet som allerede eksisterer. Hun ønsker også å la seg inspirere videre av «jeg» versus «vi» i utforskning med ulike konstellasjoner.

BIOs
Chollada Phinitduang (f.1990) er en norsk/thai dansekunstner, performancekunstner og koreograf, med base i Oslo. Chollada arbeider utøverne, medskapende og skapende i egne og andres - prosjekter, på tvers av land og kunstformer. Tidligere har hun både samarbeidet med / arbeidet for kunstnere, koreografer, filmskapere, som Marina Abramovic´, Carole Duillard, Marianne Heier, Aleksander Johan Andreassen, Rina Eide Løvaas, Christina Rene´, Ida Frømyr Borgen, Lisa Colette Bysheim, Kunstgress og Rom for Dans, kunstnerkollektiv PAC, Teresia Fant, Yaniv Cohen, Rina Eide Løvaasen. Utover dette, sammen med Elise Austad, har de en danseduoen ´´INGENTING´´ hvor deres prosjekter er rettet mot stedspesifikt (2015-d.d). Som dansekunstner fordyper Phinitduang seg rundt problemstillinger som individualitet og eksistensialisme. ” Etter 2 år som utøvende performancekunstner for Marina Abramovic ́ ble hun inspirert til å bruke østlig filosofi for å dykke inn i arbeid som binder tilstedeværelse mellom publikum og utøvere mer sammen. Phinitduang´s  er utdannet i utøvende dansekunst, skapende og koreografisk tenkning ved Skolen for Samtidsdans (2012-2014).
Elise Austad er (f. 1990), oppvokst i Stokke, Vestfold, men er per i dag basert i Oslo. Hun er utdannet dansekunstner fra Skolen for Samtidsdans, og musikalskuespiller fra Bårdar Akademiet og NSKI høyskole. Som utøvende kunstner, jobber Elise med flere uttrykksformer og samtlige sjangere innen teater, men også dans, musikk og performance art. Hun er en skuespiller, danser og sanger med sterk tilstedeværelse, og har lang erfaring som medskapende utøver i en rekke produksjoner. Som skapende kunstner har Elise lang fartstid, hvor hun begynte med skapende arbeid under utdanning. I 2015  var hun med å opprette scenekunstkollektivet PAC, hvor hun hadde rollen som utøver, produsent og koreograf. Senere har hun samarbeidet gjennom flere år med dansekunstner Chollada Phinitduang, hvor de to har produsert flere forestillinger og verk, både som en duo, og i samarbeid med andre kunstnere.

Kjetil Jerve (f.1988) er en frilansmusiker (piano) som har sin hovedvekt i improvisatorisk arbeid. Med en fot i det akademiske og etablerte, og den andre i underground og DIY, bruker han sin base i Oslo til å drive plateselskapet Dugnad rec sidne 2016, utgi musikk på tvers av sjangre, og fremføre denne i ulike fora for kreativ kunst. Med en spesiell interesse for programmert musikk sammentvinner han disiplinene for elektronikk og tangenter for å fremheve de langstrakte, minimalistiske observasjonene som kan oppstå i det som han selv kaller for “human loop”. Ulike lag i både åpenbart og underbevisst samspill er sentralt for hans kunstneriske visjon. Utdanning: Norges musikkhøgskole - Master i utøvende musikk 2014 Norges musikkhøgskole - Bachelor i utøvende musikk 2012 NTNU - Bachelor i utøvende musikk 2011 Sund FHS - Jazzlinja 2008. Kurs: School for Improvised Music New York - 3-uker ledet av Ralph Alessi m/fakultet sommeren 2011 Kommende arbeider: Stian Balducci & Kjetil Jerve - Tokyo Tapes: Piano Recycle (Dugnad rec 2021) Akmee - Sacrum Profanum (Nakama Records 2021).








om