“Du går baklengs inn i rommet som Maria av Medichi, naken og melankolsk i et rom fylt av roser, hele rommet er fylt av roser, tett av store roser bak din myke bleke rygg, hendene kjenner omrisset av ansikter, ansikter som er større enn deg, bena ser tusen grønne flasker, de er tomme, de er spredt utover gulvet, føttene finner rundt dem, mellom dem, et øre, skjørt, lyttende, varsomme brystkasse, glitrende hals, halsens overflate glitrer. Lystrer en myriade av stemmer. Presisjon brytes av ny presisjon.”


Fra Nordisk Partitur FLUKT og FORVANDLING, KOREOGRAFISK POESI  av
Janne-Camilla Lyster, Tiden Forlag (2019)


















Dette avsittet har en ramme på ca. ett minutt.
Her arbeider jeg ikke kronologisk i forhold til teksten. Jeg må forhandle flere forskjellige kvaliteter i kroppen samtidig: Jeg prøver å ha et mykt uttrykk i beina, etter hvert i en leting med føttene diagonalt bakover eller utover kjennende gulvet, der jeg ved å arbeide med tegninger av buer og sirkler med løse, nesten rullende, ankler og knær, tillater assosiasjoner til å finne tusen tomme flasker. Mens beina har en myk kvalitet, prøver jeg å vise i armenes kvalitet at de er praktiske, og ikke berørt av de ansiktene de holder. I en ujevn veksling, gir jeg fokus til at bevegelsene skifter og brytes mellom disse oppgavene med presisjon.

Ett sted på vei bakover, tar jeg inn en lyd ved å vende hodet opp og til siden. Jeg gir da et øyeblikks oppmerksomhet til å kjenne siden av halsen og et mykt løft i brystkassen. Jeg tenker at halsen glitrer og at følelsen i brystet er varsomt. Det er det nærmeste jeg kommer teksten, rett og slett ved å gi den en tanke, det skaper en fornemmelse. Det er min erfaring at en det å gi fokus til en tanke i utøvelsen, kan endre teksturen i kroppen og derav kroppens uttrykk.





om