“Du lager sporene i alle lagene rundt deg, foran deg, under deg, over deg, bak deg,
du trenger ikke nå alle lagene for å sette sporene i dem,
sette tennene klørne øynene i dem. sporene ligner røyk.
du setter sporene i deg selv. setter øynene i deg.
tennene i deg, klørne bak deg.”
Fra SNØ og JEGER, NÅL og KNIV, Nordisk Partitur, FLUKT og FORVANDLING, KOREOGRAFISK POESI
av Janne-Camilla Lyster, Tiden Forlag (2019)
Teksten har i min lesning noen romlige/fysiske “soft imperativer”; du lager sporene i alle lagene rundt, deg, over deg, bak deg. Teksten fortsetter: du trenger ikke nå alle lagene for å sette sporene i dem. Innledningsvis arbeider jeg derfor fysisk med å lage spor med kroppen eller øynene i forskjellige nivåer i rommet rundt, over og under meg. Spor er ofte tydelige tegn, men sporene ligner røyk, og røyk går i oppløsning, ved den minste berøring og bevegelse i luften. Teksten beskriver en handling av motsetninger; jeg lager sporene samtidig som de går i oppløsning.
Beveger jeg rommet, eller beveger rommet meg? Jeg lager sporene samtidig som sporene lager meg. Fysisk omsetter jeg dette til at alle bevegelsene er sporene i lagene og sporene i kroppen. Jeg arbeider med de forskjellige lagene gjennom å bevege meg med utgangspunkt i isolerte deler av kroppen. Fordi kroppen er ett - alt er i kontakt og relasjon med noe annet - settes spor både enkeltsteder og i hele kroppen på en gang; siden av ryggen, skinnleggen, albuen, hoften, undersiden av fotsålen. Jaget i teksten, med intensitet og tempo i bevegelsene initiert med sentrerte kroppsdeler, medfører en del svingkraft i bevegelsene som jeg ikke prøver å stoppe, men heller lar flyte slik bevegelsene i røyk flyter, oppløser seg. På samme måte arbeider jeg med blikket for å sette spor i de lagene jeg ikke når med kroppen, enten retter jeg det tydelig i ett sted, eller lar det svømme, tett over brystet eller motsatt av kroppens retning og baner, slik at følelsen av oppløsning av røyksporene også er med.
Beveger jeg rommet, eller beveger rommet meg? Jeg lager sporene samtidig som sporene lager meg. Fysisk omsetter jeg dette til at alle bevegelsene er sporene i lagene og sporene i kroppen. Jeg arbeider med de forskjellige lagene gjennom å bevege meg med utgangspunkt i isolerte deler av kroppen. Fordi kroppen er ett - alt er i kontakt og relasjon med noe annet - settes spor både enkeltsteder og i hele kroppen på en gang; siden av ryggen, skinnleggen, albuen, hoften, undersiden av fotsålen. Jaget i teksten, med intensitet og tempo i bevegelsene initiert med sentrerte kroppsdeler, medfører en del svingkraft i bevegelsene som jeg ikke prøver å stoppe, men heller lar flyte slik bevegelsene i røyk flyter, oppløser seg. På samme måte arbeider jeg med blikket for å sette spor i de lagene jeg ikke når med kroppen, enten retter jeg det tydelig i ett sted, eller lar det svømme, tett over brystet eller motsatt av kroppens retning og baner, slik at følelsen av oppløsning av røyksporene også er med.