Jeg går inn i detaljene jeg har funnet, men jeg kan ikke bare gjøre formen jeg har funnet, rytmen i foten, løftet i kneet. Jeg må virkelig kjenne snøen i den foten. Jeg vil ikke kun beskrive det som en indre tilstand, det er for enkelt, for den snøete lettheten er i  foten og i rytmen, samtidig som torsoen og armens bue har en stille mykfast spenning, der fastheten er fra det hestete og mykheten fra det å måtte være stille jeger. Det er detaljene, kroppen og bevegelsenes form, som jeg har funnet gjennom teksten og øvd på, om og om igjen – til jeg blir det som finnes i detaljene, rytmen, formen og bevegelsen. Det er i en slik sansing med materialet, generert av teksten, at jeg kjenner det fungerer –  da er teksten blitt den performative handlingen – og teksten får et annet liv.

om